Kjenner du noen som er trassig?

“Ordet brukes for å beskrive noen som er motvillig til å gi etter, ofte i form av å være sta, motstridende eller tverr. Det kan også referere til en oppførsel preget av motstand eller vilje til å utfordre autoritet eller forventninger.” -chatgpt

Mange vil kanskje se på trassig som et negativt ord. For meg er det positivt. 

Jeg er trassig!

Jeg har nettopp brukt  litt over en time på å finne ut hvordan jeg fjerner en liten detalj i oppsettet på nettkursplattformen Thinkific. Hadde det ikke vært for at jeg er trassig, hadde jeg gitt opp for 50 minutter siden. Det ligger en herlig fryd i å finne ut av noe som virker uoverkommelig vrient. En av mine motivasjon setninger  er “det lønner seg å ikke gi seg”

Jeg har jobbet på nettkurset Fem i uka, for jeg oppdaget at noen av tekstene var blitt litt utdaterte. Derfor ble jeg sittende med finjustering av tekst og bilder, og kose meg. Jeg ble litt stolt faktisk, over hvor mye jeg har lært meg i løpet av de siste par årene!! Klappet meg nesten på skulderen… og så oppdaget jeg den lille detaljen som jeg ville fjerne. Ingen andre enn meg ville ha sett den og allikevel ble jeg sittende å lete i alle de kroker for å finne den. Nå kan jeg ikke engang forklare hva jeg gjorde, for sitter du lenge nok med noe, kan du bli litt svimmel. 

Jeg var trassig da jeg var liten også! Hadde jeg først bestemt meg for å gå med kjole, skal jeg ha vært helt håpløs å få til å gå med bukse. Min mor brukte smarte triks for å få kledd meg etter værforholdene. På den tiden hadde jeg en sterk følelse av at min trassige oppførsel ikke kunne ha vært særlig positivt oppfattet. Jeg fikk ikke god respons.

Så ble jeg voksen! Og hadde jeg ikke vært trassig, hadde jeg sikkert ikke blitt gullsmed. En må være litt sta for å ta en håndverksutdannelse, og enda mer sta for å leve av å lage smykker. Da jeg passerte en million i omsetning på mitt lille gullsmedverksted en gang på 2000-tallet var jeg stolt over å ikke ha gitt meg. Trass kombinert med det å være flittig kan gi en uttelling en ikke våger drømmer om en gang. Å jobbe med smykker var en sann glede og jeg heier på alle mine kolleger som fremdeles sitter med nakken bøyd over gullsmed benken. Nå som jeg har gitt meg, savner jeg det litt. 

Men hvorfor har du gitt deg Trine?

Trassig og flittig holder ikke i lengden, man trenger også fokus for å lykkes. Fokus kan en ikke ha på mer enn én ting om gangen dessverre. Kunstkolonialen har mitt hovedfokus og derfor måtte gullsmedfaget vike allerede mens jeg hadde butikk i Strandgata 16. Det ble helt umulig å gjøre begge deler, og smykkene måtte vike. Nå våkner de litt til liv igjen, gjennom Wilhelmine skjerfene vi selger i nettbutikken. Det er gøy!

Men så var det dette universet og disse nettkursene. Jeg merker at trassen er der, så det er uaktuelt å legge vekk drømmen , selv om tiden ikke helt strekker til og fokuset ikke er helt på plass. Å holde kunnskapen ved like er kanskje den største utfordringen, for det er utrolig hvor fort en glemmer hvis en ikke passer på å bruke det en har lært ( ref å bruke over en time på å finne ut av en liten detalj) Derfor har jeg funnet en genial måte å ikke gi meg på, frem til jeg har anledning til å fokusere 100% på nettlæring. Jeg skaper Fem i uka! 

Etter en liten undersøkelse blant mine følgere fant jeg ut at mange ønsket seg små videosnutter som en start på dagen. I stedet for å bruke Facebook satte jeg opp et system i Thinkific, som jeg tross alt holder på å lære meg å bruke. Systemet mitt er enkelt. 5 videoer i uka fra tirsdag til lørdag som alle er mellom 2 og 10 minutter lange og laget spesielt til det som i starten het Morgenklubben. Jeg elsker å lage sånne snutter , så etter et år fant jeg ut at dette gjør jeg like mye for min egen del som for de som kjøper tilgang. Nå er vi i 2024 og det ligger 340 videoer fint systematisert etter dato inn i portalen. Det har jo nesten blitt som en dagbok. Prisen har vært justert flere ganger for det er litt vanskelig å vite hva noe slikt er verdt…men nå har jeg landet på 499,- som en engangssum med tilgang til alt så lenge jeg har trass til å holde på. Jeg vet av tilbakemeldinger at jeg sprer glede og det er nettopp det jeg ønsker. 

Så blir det sikkert flere kurs fremover, for jeg holder hoveddelen av kunnskapen ved like, og glemmer ikke det vesentlige. Det er tilfredsstillende å få til tekniske greier og jeg vet at en del av de på min alder vegrer seg for å lære seg noe nytt på denne måten. Jeg trenger ikke kunne alt. For meg holder det å kunne så mye at jeg kan være en formidler på en plattform som fungerer. Tenk for en verden av muligheter som finnes. 

Så jeg har ikke tenkt å gi meg. 

Vil du ta en titt på det jeg jobber med når Kunstkolonialen ikke har mitt fokus? 

Klikk HER 🧡