Krigens folkerett
Krigens folkerett – og det jeg ikke fikk vite
Jeg er 63 år gammel og har fulgt nyheter, samfunn og verdensutvikling i mange tiår. Men i dag, for aller første gang, hørte jeg uttrykket "krigens folkerett."
Det traff meg med en blanding av undring og uro.
Hvordan kan noe så viktig ha vært så usynlig – så stille – i offentligheten?
Jeg hørte det nevnt i nyhetene. Det ble sagt at Russland bryter krigens folkerett. Punktum.
Men det ble ikke sagt noe om at Ukraina også er anklaget for brudd. Ikke ett ord.
Hva er egentlig krigens folkerett?
Krigens folkerett er et sett regler som forsøker å sette grenser for hva som er lov i krig:
Du skal ikke angripe sivile.
Du skal behandle krigsfanger humant.
Du skal ikke bruke våpen som forårsaker unødvendig lidelse.
Reglene finnes, paradoksalt nok, for å begrense ødeleggelsen i det som i utgangspunktet er ødeleggelse.
Men hva hjelper regler, hvis de bare brukes som pekefinger mot fienden?
Én regel for dem – en annen for oss?
Det som slo meg, var ikke bare at Russland ble kritisert – det er jo forståelig, gitt hva som skjer.
Det som forundret meg, var stillheten rundt bruddene på den andre siden.
For Ukraina har også blitt anklaget for å ha mishandlet krigsfanger og brukt militærmakt i sivile områder.
Men det ble ikke nevnt. Og da spør jeg:
Brukes krigens folkerett som prinsipp – eller som politisk verktøy?
Hvorfor nevnes ikke begge sider?
Er det for å holde på et klart narrativ?
Er det fordi det ville forstyrre fortellingen om "de gode og de onde"?
Eller er det rett og slett ubehagelig å innrømme at også våre allierte kan gjøre feil?
Jeg vet ikke. Men jeg vet at sannhet tåler flere perspektiver, og den bør tåle spørsmål!
Det handler ikke om å forsvare noen
Dette handler ikke om å forsvare Russland eller å kritisere Ukraina.
Det handler om å forstå verden ærlig og nyansert.
Hvis vi skal bruke krigens folkerett som målestokk, må den gjelder for alle parter.
Hvis ikke blir den bare enda et våpen i informasjonskrigen.
En våkenhet som kom sent – men godt
Jeg har ikke noen konklusjon. Bare en refleksjon.
Jeg lærte et nytt begrep i dag. Det burde jeg ha visst om før.
Og jeg lærte at det ikke alltid er hva som blir sagt i nyhetene som betyr mest –
– men hva som ikke blir sagt.
