Skal vi bytte sko?


“Den som dømmer veien din bør gå i dine sko!”

“Hvis jeg var i dine sko ville jeg… ( fyll inn hva som måtte passe)!”

“Den som går og venter på å arve et par sko, kan bli kald på beina ganske lenge.”



Jeg var en gang på et foredrag som het: “Fot i hose eller stein i skoa?” 

Jeg husker tittelen bedre enn selve foredraget, for jeg har følsomme føtter og kan ikke fordra selv det minste sandkorn i skoen. Men det var i forbindelse med å drive liten bedrift at jeg satt der og hørte på hvordan en kan sammenligne sko med mye av livet. 



Du vet ikke stort om meg før du har gått i mine sko! Og jeg vet veldig lite om deg før jeg har gått i dine!



For 100 år siden hadde en vanlig person kanskje to par sko, ett par til arbeid og et par til fest.



I dag i 2022 har de aller fleste i alle fall i Norge mange par, ja kanskje et skoskap fullt av sko en nesten ikke bruker. Joggesko og sneakers, pumps og ballerinasko, fjellsko og støvler, tøfler og crocs! Ikke godt å si, men kanskje flere par av hver  til og med? Alle i ca samme størrelse og sikkert noen som er litt for små, kjøpt på salg med troa på at de kommer til å “gå seg ut” når de bare blir brukt litt…  Kjenner du deg igjen?



Skoene våre er hverdagen vår, veien vi går og de spiller en stor rolle for velværet og humøret, ref stein i skoa. Men hvordan andre har det i sine sko kan vi si lite om. 



Jeg leser en bok av Viktor E. Frankel som heter “Man’s Search For Meaning” Der beskrives det hvordan det føles å gå i en annens utgåtte sko om vinteren. Det er sterkt å lese og jeg anbefaler alle som ønsker litt perspektiv å lese denne lille boken som det er solgt over 10 millioner av og som er oversatt til 24 språk. 



Den gir ikke perspektiv på bare det med sko. I den tiden vi lever i kan den være til hjelp for å se hvilke store stein vi alle har fått dumpa i våre egne sko. De er plassert der med viten og  vilje og vi må derfor huske at ingen av oss kjenner hverandres følelse av å ha de der. 



Så FØR du dømmer meg og FØR jeg dømmer deg burde vi bytte sko! Så kan vi begge huske på det når vi treffes!


Jeg har forresten kalt Episode #5 Barbeint i Podkasten til Wilhelmines Universe

Forrige
Forrige

Morgenklubben

Neste
Neste

Katta “i sekken”..