Strutsen, elefanten og himmelen!

Lillesand 17.12.24 kl.12.00

Noen ganger frister det å være en struts.

Du vet, fuglen som stikker hodet i sanden for å gjøre seg usynlig eller ignorere fare. Jeg aner ikke om det bare er en myte eller om strutsen leter etter mat i sanden. Men vi har kommet til å tro at er du som strutsen og stikker hodet i sanden, forsvinner problemene, for du ser det jo ikke. 

Strutsen kan ikke fly! Det er derfor mulig at den ikke er opptatt av himmelen, men det er jeg selv om jeg heller ikke kan fly! Den store, blå himmelen som vi alle har over oss, og som stadig flere prøver å tukle med.

Værmodifisering – ja, det er faktisk en ting. Skyer blir «sådd» for å lage regn, og noen ganger snakker forskere til og med om å manipulere klimaet. Det skjer i mange land, selv om det finnes både land og stater hvor det er ulovlig. Hvem vet egentlig hva som skjer rett over hodet på oss her i Norge? Jeg lurer noen ganger: Hvor mye vet vi egentlig om det som foregår der oppe? Og stemmer det alt sammen faller ned til slutt?

Så er det elefanten. Ikke strutsen denne gangen, men elefanten i rommet. For akkurat som en stor elefant ingen tør å nevne, er værmodifisering noe mange enten ikke vil snakke om – eller avfeier som tull. «Konspirasjon», sier de kanskje, før de ser ned på telefonen sin. Kanskje er det enklere å ikke stille spørsmål?

Men hva om vi løfter blikket? Hva om vi, som strutsen, tar hodet opp av sanden og ser opp? Ikke for å være redd, men for å være nysgjerrig. Spørsmål som: Hva skjer egentlig på himmelen over oss? Hvem bestemmer? Hva er konsekvensene – både på kort og lang sikt?

Det er ikke farlig å stille spørsmål. Strutsen må gjerne tro at sanden er trygg, men jeg vil nå heller være en tydelig elefant. Jeg vil være hun som bryter stillheten og minner alle på at noen ting er for store til å ignoreres. 

Hvis stripene over oss er ufarlige og jeg tar fullstendig feil i min bekymring, blir jeg kjempeglad!! Hvis stripene over oss er giftige, burde vi ikke stanse dem sammen?

Godtar du  å bli sprayet med kjemikalier? Og hvis det ikke er kjemikalier, hva er det da?

Jeg føler meg bitte liten under himmelen, men jeg elsker at den er BLÅ!!!

Se opp. Vær nysgjerrig. Still spørsmål. 

The Ostrich, the Elephant, and the Sky

Sometimes, it’s tempting to be an ostrich. You know, the bird that supposedly sticks its head in the sand to become invisible or ignore danger. I have no idea if that’s just a myth or if the ostrich is actually searching for food down there. But we’ve come to believe that if you’re like the ostrich, hiding your head in the sand, then problems disappear—because you can’t see them.

The ostrich can’t fly! Perhaps that’s why it doesn’t concern itself with the sky. But I do, even though I can’t fly either! The vast, blue sky we all share is something more and more people are trying to tamper with.

Weather modification—yes, it’s a real thing. Clouds are “seeded” to create rain, and sometimes scientists even discuss manipulating the climate. This is happening in many countries, though there are places and states where it’s illegal. Who really knows what’s going on above our heads here in Norway? Sometimes I wonder: How much do we actually know about what’s happening up there? And does everything that goes up eventually come back down?

And then there’s the elephant. Not the ostrich this time, but the elephant in the room. Because, just like the massive elephant no one dares to mention, weather modification is something many either won’t talk about—or dismiss as nonsense. “Conspiracy,” they might say, while looking down at their phones. Perhaps it’s easier not to ask questions?

But what if we looked up? What if we, like the ostrich, pulled our heads out of the sand and gazed upward? Not to be afraid, but to be curious. Questions like: What’s really happening in the skies above us? Who decides? What are the consequences—both short-term and long-term?

It’s not dangerous to ask questions. The ostrich might believe the sand is safe, but I’d rather be a visible elephant. I want to be the one who breaks the silence and reminds everyone that some things are simply too big to ignore.

If the stripes in the sky are harmless and I’m completely wrong in my concerns, I’ll be thrilled!! But if those stripes are toxic, shouldn’t we work together to stop them? Do you consent to being sprayed with chemicals? And if it’s not chemicals, then what is it?

I feel so small beneath the sky, but I love that it’s BLUE!!!

Look up. Be curious. Ask questions.