“Trenger du rope så høyt Trine?”

En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

Matteus 5:15

Jeg trenger å lyse! 

Jeg trenger å ytre meg! 

Jeg trenger å bruke min stemme!

Når jeg bruker blogg eller sosiale medier på å dele innhold som for meg er viktig å dele, er det ikke min oppgave å skjerme din hørsel. Den oppgaven er din egen. 

I dag var en fin dag å få nettopp det spørsmålet for jeg føler meg så trygg og jeg ser så klart. Det er valgfritt å lytte til meg og det er ikke min oppgave å dempe mitt lys eller min stemme for å gjøre andres hverdag mer behagelig. 

Jeg bor på et lite sted. Vi pleier å si at i Lillesand kjenner alle alle. Det var nok mer vanlig før enn nå, siden byen har vokst til over 11.000 innbyggere. Men som småsteder generelt er her verken særlig høyt under taket eller god plass til meninger som er på kant med flertallets. Sånn er det med den saken. 

Da er det fint å ha en klarhet og vite at jeg kan stå trygt i min tro og mine meninger. At jeg ikke plikter å bøye nakken og tie stille fordi det passer flertallet. 

Jeg har en oppfordring til deg som ikke våger å rope: Du kan bli syk av å tie, og du vil bli overrasket over hvor fint det er å bli hørt. 

Jeg er nysgjerrig og stiller spørsmål ved ALT helt til jeg får svar på det jeg lurer på. Om du er fornøyd og ikke har noen spørsmål så er det helt i orden for meg. Det er det som er frihet og det er den vi ikke må miste!